السكس التايلندي سمين

Anne Siri Renå

[email protected]

Herman Bjørnson Hagen (foto)

[email protected]

– Jeg har skrudd ned forventningene og tar ikke lengre avslagene så tungt, forteller 24-åringen.

Elin Thommessen er hjemme på Bygdøy i Oslo.

Da hun var ferdig med bachelorgraden i sosialt arbeid i juni i fjor, flyttet hun tilbake hit fra studentbyen Trondheim.

Thomassen så for seg et kort opphold i barndomshjemmet, overbevist om at hun raskt kom til å finne relevant jobb som sosionom og et sted å bo.

Hun tok feil.

Søker ikke på alt

Thommessen har satt seg ned ved PC-en som står på spisebordet i stua.

Herfra har hun søkt opp mot 40 jobber siden i fjor sommer. Heltid, deltid, vikariater. 

Tallet kunne vært høyere, men hun mener det er bortkastet tid å søke på «alt».

– Å skrive søknader er mye arbeid. Jeg vil føle at jeg har en reell sjanse før jeg begynner, sier hun.

24-åringen har hittil kun søkt i Oslo, hvor hun har nettverk og organisasjonslivet sitt.

Om Elin ikke får jobb før sommeren, starter hun trolig på en master i sosialt arbeid ti høsten.

Herman Bjørnson Hagen

Høyeste ledighet på 20 år

Arbeidsledigheten for unge var i fjor høst den høyeste på 20 år. Med ett lite unntak: tre måneder under koronapandemien.

I de tre siste månedene av fjoråret var ledigheten på 14,5 prosent for aldersgruppa mellom 15 og 24 år. 

Tallene uroer LO. 

– Jeg er bekymret for at arbeidsledigheten biter seg fast og øker, sa LO-nestleder Henriette Jevnaker før jul.

I E24 advarte hun mot en skjult ledighetsbombe. Det er langt flere unge som ønsker seg jobb, enn det som kommer fram av den offisielle statistikken, påpekte Jevnaker.

Samtidig melder mange virksomheter om mangel på arbeidskraft. 

Rekordmange vil jobbe

– Inntrykket en kan få fra den offentlige debatten om at «unge er late», stemmer ikke med det vi finner i tallene våre.

Det sier seniorrådgiver Håvard Lien i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Antallet jobber for unge har heller ikke blitt færre, legger han til.

SSB bruker tre kategorier: «sysselsatte», «arbeidsledige» og «personer utenfor arbeidsstyrken».

Kategorien «utenfor arbeidsstyrken» har krympet blant de unge, fordi flere nå søker jobb. Dermed har kategoriene «sysselsatte» og «arbeidsledige» vokst.

Ungdomsledigheten er høy fordi flere elever og studenter enn før ønsker jobb ved siden av skolegang og studier, forklarer Lien. Enten fordi studiestøtten ikke strekker til med økte priser i samfunnet, eller fordi de unge ønsker arbeidserfaring.

– Teknisk sett er det riktig at ungdomsledigheten er veldig høy, men det er også en tabloid framstilling, sier Lien.

Vi må nemlig helt tilbake til midten av 1980-tallet for å finne en høyere yrkesaktivitet blant 15-til 24-åringene enn nå, poengterer Lien. Han understreker at bildet ikke er svart-hvitt.

– Flere unge enn tidligere prøver å finne jobb, og dermed er det også flere som både lykkes og mislykkes, sier han.

At flere studenter ikke får deltidsjobb, er ingen «samfunnsøkonomisk krise», mener seniorrådgiveren.

Det er verre om folk ikke finner relevant arbeid når de er ferdig utdannet, og blant dem er det ifølge Lien ikke særlig høye ledighetstall.

Frivillig kompetanse

For jobbsøker Elin Thommessen på Bygdøy er det en mager trøst.

Hun kjenner flere nyutdannede i ulike bransjer som ikke lykkes i jobbjakten.

Thommessen tror hun får avslag fordi hun mangler relevant arbeidserfaring. Selv har hun hatt sommerjobber og noe deltidsarbeid, men langt mer erfaring fra frivillig sektor.

Hun sitter i sentralstyret i FO-studentene, sosialarbeidernes egen fagforening. Hun har verv i Ung Kreft og har vært aktiv i ungdomsorganisasjonen Juvente.

Hun er glad hun kan engasjere seg.

– Uten frivillig arbeid hadde jeg nok hatt det mye tyngre, tror hun.

Hun forteller også om stillingsannonser proppfulle av påkrevde kvalifikasjoner. Thommessen har spurt flere arbeidsgivere om de kan begrunne avslagene, men får ikke tilbakemelding.

– Hvis unge ikke får brukt utdanningen sin, vil også kunnskapen vår forsvinne. Det er et problem som må løses på samfunnsnivå, mener hun.

Thommessen har ett konkret innspill til arbeidsgivere:

– Dere kan selv være med å forme ansatte som ikke har så mye relevant arbeidserfaring, sier hun.

Elin er tilbake på barndommens soverom i Oslo, etter flere år som student i Trondheim: – Jeg føler meg tross alt heldig som kan bo gratis, sier hun.

Herman Bjørnson Hagen

Utnytte øyeblikket

– Det er forståelig at mange bedrifter synes det er beleilig å vente på de faglærte og de med relevant erfaring istedenfor å ansette unge, når de ikke har et prekært behov for arbeidskraft, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Så lenge ledigheten er høy, vil dette neppe endre seg, tror han.

Bjørnstad advarer mot å bagatellisere ledighetstallene blant de yngste arbeidstakerne, samtidig som samfunnet fortsetter å bekymre seg for unge i varig utenforskap.

Jobb er en viktig læringsarena for skoleelever, studenter og nyutdannede, påpeker han.

– Får de ikke innpass i arbeidslivet, kan det i neste runde føre til utenforskap og uhelse, og at de blir mottakere av helserelaterte ytelser. Systemet skaper da en sykeliggjøring av ungdom som ikke har klart å få jobb, mener han.

At de unge vil jobbe, er bra og må utnyttes. Men da må det skapes flere arbeidsplasser, mener sjeføkonomen. Til det trengs aktivitet i økonomien.

Lavere etterspørsel i næringslivet er hovedårsaken til at det ikke skapes nok jobber, påpeker Bjørnstad.

– At unge vil jobbe, må utnyttes til å skape flere arbeidsplasser nå, mener Roger Bjørnstad. Han er LOs sjeføkonom.

Jan-Erik Østlie

Gir en boost

Jobbsøker Elin Thommessen synes tross alt hun er heldig.

– Jeg bor gratis hjemme og klarer meg fint. Mange har ikke den muligheten, sier hun. 

Nå har hun skrevet under arbeidskontrakt på barneskolen hun selv gikk på. Hun har lyd på telefonen hver morgen i tilfelle de ringer.

Et knippe intervjuer har hun da likevel vært på.

– Noen ganger har jeg vært sykt nærme å få jobben, og det har gitt en boost.